Ein fin tur

For to uker siden pakka vi lunsjen og jentungen i bæremeisa og traska oppover mot Blåheia. Vi begynte med friskt mot, men bakkene kunne jo tatt livet av hvem som helst.
Men kosestunda vi fikk når vi kom opp var sånn ca absolutt verdt fjellklatringa. Det skal sies at eg er så sta at skulle bære Hanne heile veien- noe som e grunnen til at den vart litt kortere..

Finaste Hanne som liker se ute!

Hanne snakker med mormor

på telefonen, og det er med skrekkblandet fryd tror eg..
Merkelige greier det der..Det kommer ei stemme ut av ein liten flat sak..!

Samtalen går som dette:

Hei Hanne.
Heija
Kose Hanne seg?
Heija
Ka ska Hanne idag da?
Heeeija...

Givende!

Værfenomenet "Skodde"

Bildet er tatt ut av stuevinduet mitt klokken 07.30

Det er 50 meter ned til nabogården..men det er såvidt vi ser konturene av husene!