Ein fin tur

For to uker siden pakka vi lunsjen og jentungen i bæremeisa og traska oppover mot Blåheia. Vi begynte med friskt mot, men bakkene kunne jo tatt livet av hvem som helst.
Men kosestunda vi fikk når vi kom opp var sånn ca absolutt verdt fjellklatringa. Det skal sies at eg er så sta at skulle bære Hanne heile veien- noe som e grunnen til at den vart litt kortere..

Finaste Hanne som liker se ute!