Hva var vel livet uten deg...?

No har vi vert foreldre i 9 dager og syns det står til..Vi begynner å bli kjent med Hanne. Enno så er det litt vanskelig å finne ut ka ho vil alltid - kos, pupp bleiskift eller oppmerksomhet, men vi kommer oss. Ammetåka har ikkje komme for fullt enda, og det trenger den heller ikkje!
Trodde nok at det kom til å bli meir nattevåk, men der tok eg feil. Vi har hatt ei natt der eg til slutt tok ho med meg ned i stua for å roe ho sånn at pappaen som skulle på jobb dagen derpå skulle få sove. Det vi konkluderte med var at eg ikkje får drikke brus på ei stund - og eg skal sørge for at Erlend og holder seg langt unna brusen så lenge eg må ü
Ellers har vi hatt besøk av mormor. Så vi har sluppet billig unna nesten alt som heite matlaging og bleieskift.
Kjenner eg lever litt i min egen lille boble fylt med glede. Det e ikkje et sekund eg ikkje gleder meg over det lille nurket som ligger i teppet sitt. Får ein nyforelska følelse når Hanne og Erlend ligger å koser. Sjøl når ho skriker så er det ein glede i det og, for vi veit det går over.
Det er bra å ver tre!


Eg vil våge å si at vi har verdens beste jente.