Posten er ein underlig ting..

No har eg nettopp vert å henta posten og der var det eit brev som var adressert til Kristi Vikane, og bare det var litt rart å se, for det e jo ikkje det eg heite..
Dette brevet som var fra Nordfjord Folkehøgskule - friluftsskulen mellom bre, fjell og fjord ga meg endel tanker: kem har meldt med på nåke no, eller skreve meg opp som giver, vil skulen ha meg som giver og kordan har de fått adressa mi osv. Så eg måtte bare åpne og begynte å lese
Kjære 5, 10 og 25- års jubilant. Allerede her begynte eg å lure.. Videre leser eg Velkommen til elevstevne. BLABLABLA...vi vonar at DU har tenkt å komme tilbake til jubileumsferiring, der du kan få friske opp vennskap og live opp att gode minner...
Altså, eg lurer på i ka for et liv eg har gått på Nordfjord folkehøgskule. Ingen av navnene ga med noe bilde eller assosiasjoner, så det kan hende at det har sendt meg feil adresseliste over kullet mitt. Kanskje eg egentlig er 25års jubilant!? Bare at eg har glemt alt, en skal ikkje tulle med alzheimers...
Etterkvart som eg tenker på dette så syns eg det e litt rart at de har fått tak i den nye adressa mi. For noe av det som stod i brevet var: posten har slutta med å ettersende brev ved adresseendring, så det er viktig at du hjelper oss med å rette opp adresselista. Eg kan med hånda på hjerte si at eg har ikkje sendt ei oppdatert adresse til denne skulen.
Ein ting til eg stusse litt på er at det åtte år siden eg gikk ut fra videregående og 11 år sia eg gikk ut fra ungdomskulen så da passe det verken med 5, 10 eller 25 årsjubileum på nåken av de..
Og etter ein telefonsamtale med Annepanne, så kom vi fram te at dette e ikkje første gangen eg har fått brev fra denne skulen...
Fantastisk sie bare eg..Og eg som hadde håpa på at skatteoppgjøret kom i posten..
Håpe du kan kose deg med posten din idag :)

Av og til lurer eg på om...

Erlend tror eg e dum..?!
Det har seg sånn at når eg stod opp idag gikk eg på badet og der ble eg møtt av et A4 ark som hang på speilet. Eg lo høyt og lenge, og syns bare at dette gjorde enda artigere å ikkje ta oppvasken. Det ser nemlig sånn ut, og henger der enda:




Bare sånn at det e sagt: eg e veldig glad i den mannen, men han klare ikkje å få meg te å ta den oppvasken som står no..Der har seg sånn at han har utsatt den i tre dager, og det e rett og slett ikkje mitt problem :)
Eg lo høyt og lenge, og syns at han e veldig søt. Han har noen påfunn som overrasker meg, og det e jo bra. Håpe det aldri tar slutt..
I bunn og grunn kan eg bare si til alle dere der ute at å leite etter den beste, det kan dere slutte med for han e allerede blitt min..

Eg e rett og slett forelska!

Kos..

Når dagene blir lange og kjedsomheten inntar er det ganske smart å finne på noe artig. Og det er begrensa kor spennende det er å se reprisen av Hotell Cæsar og Home and away. Så i dag tenkte eg at eg må ut. Så først måka sti fra døra og til bilen og det tar tid, alt e så masse tyngre no. Men det vart liksom ikkje nok luft, og eg kjente ikkje noe indre trang til å gå tur idag, så då måtte eg lage ein sofa i stedet. Igjen så tok eg fram den der måkespaden og begynte å lage ein stol, men det vart ikkje nok, og vi har jo to tøva sitteunderlag så koffor ikkje lage plass til begge to?!?
Som tenkt så gjort.. Hvis det står seg og holde seg like fint og det blir vindstille ein kveld, så kan det hende vi må ta på oss litt varme klær og kose oss med ein kopp kakao..
Så det e ikkje tvil, eg kan kose meg i eget selskap :)



Ellers så kan eg meddele at eg har fått nok av snøen no. Huskene i hagen e nesten snødd ned, og det samme er gjerde som..
Det e fint og koselig at vinteren e stabil, men no kjenne eg at våren er velkommen og vi klare oss uten meir nedbør i form av snø på ein god del måneda..






..men skal ikkje klage så lenge den bare ligge der å smelter...!!

Mandag!

Mandag er som kjent starten på en ny uke, for noen er det starten på en ny arbeidsuke for andre er det starten på bare en ny uke. Eg føle meg litt midt i mellom akkurat no. Det har seg sånn at eg skal ha 2. klasse i data..jadda, du leste riktig, og eg er veldig spent på kordan dette skal gå. Spennende blir det uansett. Word, paint, skriv ut, spill på internett, ikkje veit eg ka vi skal gjøre, men vi skal nok klare å finne på noe for å få timene til å gå.

Ellers så har eg forelska meg på nytt, i ein gutt som ikkje er ein måned enda. Det er den roligste, søteste babyen og har sett på lenge. Var på bursdag til svigers i går og da var min lille nye nevø der, og eg kjenne eg glede meg til å få møte min egen baby. Uansett, han bare låg der og såg fin ut!
Vi begynne å nærme oss halvveis, 20 uker på fredag. Skjønner ikkje heilt kor det blir av tida?! Bevegelsene til babyen blir strekere og oftere, og det e kjempe spennende, enn så lenge. Er vel spennende heilt til det blir mye aktivitet og søvn er historie...
Men da er det vel et nytt kapittel som starter.

En vakker dag..

Eg huske fra min barndom ein tvserie som heitte Ein vakker dag, og den var heilt fantastisk. Det handlet om ei farga dame som jobba hos ein familie, og ho var helten min:) men det er ikkje den vakre dagen dette handler om.. Det handler om det utrolig synet eg og Erlend fikk lov å se. Klokken 11.30 hadde vi time på ultralyd, og eg var veldig spent på ka vi fikk se. Vi ble ropt opp og vi tok med oss jakkene og gikk sammen med jordmor til undersøkelsesrommet. Eg har ikkje ord som kan forklare ka eg egentlig følte og tenkte når eg la meg på benken, trakk opp genseren og bretta ned buksa litt. Ydmyk, redd, spent, glad, nervøs, begiestra..det var så mange tanker som svirra. Når eg ikkje hørte noe hjerteslag vart eg ganske stressa, men plutselig såg vi et hjerte som slo, og eg slappa av. Det var heilt utrolig å se babyen vår levende i magen. Så langt som jordmor kunne se, var alt bare bra og det gledet våre hjerter. Eg tørket øyekroken litt, og kjente at det er dette som er meininga!! Uansett, så var det heilt fantastisk å se det lille mennesket som låg varmt og godt i magen å sutta på fingeren sin:)
Etter denne fantastiske opplevelsen, drog vi i besøk til vår nye nevø, som bare var den nydeligste guttebabyen vi har sett, frem til vår kommer.
Og vi gleder oss. Neste høydepunkt er at Erlend skal kjenne spark!

Ha ein fantastisk dag4

Søndag

Søndagen er nok desidert den beste dagen. Vi kan ligge lenge, før vi står opp og spise nystekte rundtstykker til frokost, lenge. Søndag = god tid, og det er så utrolig godt. Kunne ta alt i rolig tempo og kose oss sammen. Jatakk til en ekstra søndag i uka.

Dette har vert den o store besøkshelga. Igår hadde vi storinnrykk med venner fra Levanger. Så i vår 40 kvm2 store leilighet var vi sju stykker som kosa oss i hyggelig selskap, med kyllingsalat og god drikke bestående av brus og såklart Farmen.



Fetaosten fikk eg beskjed om at skulle ver utenom

Håper eg klarte å omvende folket til å følge med fremover, for det er viktig. Men det er utrollig koselig å få besøk, særlig av folk som vi ikkje møter så ofte, og der e Levangerfolket intet unntak. da den eine er veldig glad i å strikke, sendte eg over babyteppet som eg holder på med, og Helena begynte å strikke ellers så sa taklampen takk for seg sånn plutselig, og nei det var ikkje lyspære, for den skifta vi. Det hele ordna seg når eletrikeren kom. Han bare fikla litt med ein kniv så vart alt bra igjen, så velkommen tilbake når eg trenger hjelp til ein strikkegenser eller den andre taklampa:)

Ellers så fikk vi ein forsinka julegave og ei bok: Foreldre for første gang. Artigartig.
Besøkshelga er enda ikkje over, om ikkje så lenge kommer Berit, og ho er det bare kjempe lenge sia eg har møtt,så det blir stas. Problemet er bare at vi spiste opp alt av snop og usunnheter igår, så idag har eg ingenting. Så no begynner snart smiskingen med Erlend: vær så snill å fær å kjøp nåke snacks..blunke, blunke..Håper det funker. Det har iallefall funka før, men da tror eg kanskje han var glad for at eg i det hele tatt ville ha nåke.

Og i måra er den store dagen, nemlig ultralyd, og hvis jordmora ikkje klare å se ka kjønn det blir, blir eg gal..Eg må vite, altfor nyskjeriig..Så vi håper på godt resultat og en spennende halvrime der vi faktisk skal få se babyen vår, å kjære vene, sært. Etterpå skal vi på besøk til vårt nye nevø, som ble født på onsdag. Og svigerinna brukte den siste tida som gravid på å bake diverse greier, så satser på at vi får noe godt :)

Det handler om å kose seg...

Idag har vert ein innholdsrik dag i bunn og grunn. Når klokka var halv tolv hadde eg spist to måltider, vert å jobba litt på skolen, gått hjem og satt på ei maskin med klær. På vei heim møtte eg på ein elg. Det vil si, den stod i svingen nedi bakken her. Panikken kom fort og tanken: kor ska eg gå no slo meg..Det heile endte med at eg måtte snu og gå litt tilbake for å gå ein an vei heim..Den som eg hadde valgt vekk fordi den e bratt, tung og lang og med x antall ekstra kilo på kroppen så hadde eg ikkje så lyst å gå der..Kem veit ka den elgen kunne gjort?!?
Menmen, sånn gikk no det..
Igår så baka eg både pizzasnurrer og pizzahorn, og vi storkoste oss med det og kakao igår, og i dag vart det kveldskos med is og sjokoladesaus..Koss ska dette gå? Det einaste som mangla var kaffe, men kaffedrikking fører til halsbrann, og det e oppskrytt..







Kanskje vi må vente til fredag før det blir noe meir no, det kan ikkje ver heilt sunt å kose seg hver kveld.. Vi får se..spørs om behovet melder seg i måra igjen..

Skjema..skjema...skjema..

I natt kommer eg til å ha mareritt om utfylling av skjema. Det har seg sånn at skal en ha noe må en lese lange og uforståelige spørsmål for så å krysse av JA NEI VET IKKE, eller så må en ringe til foreldre for å skjønne hva de spør om. Vi elsker byråkrati, eller ka det no enn heter.
Iallfall, nav skal ha sine papir, st.olavs og mor/barn senteret ska ha sine papir og i tillegg må en som arbeidsledig legge inn en cv på nav sine sider, og når man har glemt passordet sitt så er det ikke så enkelt, men det gikk da bra til slutt, og nå er eg altså offisiell arbeidssøkende..
Jaja, sånn kan det gå..no venter eg bare på at Erlend skal komme hjem med ingredienser sånn at eg kan bake pizzahorn eller snurrer, har ikkje heilt bestemt meg enda..men baking blir det..Med nyvaska leilighet og pizzahorn/-snurrer så blir det kos i kveld når farmen starte :)

En liten trist nyhet er at fisken min, lille blå er død. Den fikk eg av Erlend. Den måtte ver i live i 1 år før eg fikk bli mamma, for kunne eg ikkje ta vare på den, ville eg ikkje klare å ta vare på ein unge heller...Litt urovekkende er det da å tenke på at eg e 17 uker på vei...!!
Eg e no glad uansett...:)